Det er noen få enheter som arbeider utrettelig for å beskytte våre liv. Vi snakker om røykvarslere og karbonmonoksiddetektorer. I økende grad må disse enten være hardwired i hjemmet, eller ha et forseglet batteri som er bra i ti år (i tilfelle av røykvarslere). [Gelmi] måtte nylig bytte batteriet i sin karbonmonoksiddetektor – som skjer svært sjelden – og han fikk ham til å tenke. Hvis batteriene må endres så sjelden, hvor vanskelig ville det være å høste energi for å drive enheten?
Vår første tanke var at han ville bruke induktans som de spionfuglene som abborre på kraftledninger. Men i stedet gikk han for varmen tapt fra å bruke varmtvannspigot. Over kan du se hans testrigg som festet en peltier-enhet til kranen på badet hans. Når du slår på varmtvannet, varmes kranen også opp. Differansen mellom kranetemperaturen og omgivelsestemperaturen genererer en liten mengde strøm. Dette er en passende kilde, men bare hvis han også kunne kutte mengden kraft som trengs av detektoren. Dette eventyret tar ham ned i kaninhullet, og lærer om hvordan sensorene fungerer og utvikler seg til pålitelighet på lavest forbruksnivå.
Kranen applikasjonen kan virke merkelig. Men hvis du bruker en naturlig gassvarmer, vil du ha en karbonmonoksyddetektor i nærheten av den. Fest peltieren til utløpet, og hver gang en varmtvannskran i huset åpnes, vil systemet få litt lade opp.